Dagen ble åpnet av fylkesbiblioteksjef Lillian Nilssen som også var møteleder.

Marianne Vanem fra foreningen «Leser søker bok» fortalte om hvordan det går med leseombudsvirksomheten i resten av landet. Det er nå ca 120 «Bok til alle»-bibliotek som samarbeider med «Leser søker bok», og alle fylkene i landet er representert. Hun viste og fortalte om nye lettlesbøker som foreningen har støttet utgivelsen av.

Deretter kom årets «hovedinspirator», Bengt-Ole Nordstrøm fra Oslo. Han har skrevet «Huskehåndboka» : en hjelp til å hente fram minner fra gamle dager, utgitt av Nasjonalforeningen for folkehelsen i 2005.

Bengt-Ole Nordstrøm jobber i noe som heter «Pårørendeskolen», som er et kurs- og kontaktsenter for pårørende og helsepersonell innen demensomsorgen i Oslo. Foredraget hadde han kalt: «Minner, litteratur og identitet». Siden han også er visesanger, hadde han med gitar, og vi startet med å synge noen vers fra visa «Genser’n til Johansen». Han tok utgangspunkt i denne visa, som forteller noe om den gamle sjømannens identitetsfølelse. For ham er denne svært knytta til genseren, andre (gamlehjemsbestyrerinnen) ser bare et utslitt, ikke presentabelt, klesplagg.

Det er ulike måter å forstå demens på, vi har lett for bare å se det som er sykt. Det er viktig at vi ser en PERSON med demens, ikke en person med DEMENS, at vi fokuserer på PERSONEN. Vi må huske på at vi må tilpasse oss pasienten, ikke motsatt. Vi må overse det som ikke mestres, og legge til rette for mestring isteden. Det er viktig at vi er «til stede» for personen, dette gjelder både for mennesker med demens, og for dem med psykisk utviklingshemming. Det er også viktig å gi mennesker med demens TID, og huske at klare øyeblikk kan dukke opp i trygge situasjoner. Med bøkene våre kan vi være med på å styrke det som er friskt. Bøker med bilder, sanger og gamle gjenstander, gjerne sammen med en god historie, er fine å bruke for å få fram det minnet de har igjen. Det er en utfordring for bibliotekarene å finne lettere tilgjengelige historier. Konkret, enkelt stoff er bra, tankestoff er gjerne vanskelig å bruke. Korte, fyndige og kjente dikt virker bra. Musikk og sang stimulerer til våkenhet, og er fint å bruke innimellom.
Eventyrene er en gullgruve å bruke. Det samme er Alf Prøysens historier. Hvis man ikke mestrer dialekten, kan man moderere den litt når man leser, det er bedre enn å knote på en ukjent dialekt. Halfdan Hegtuns Even Brattbakken-historier er fine. Det samme er Kjell Aukrusts bøker. Serien «I manns minne» som kom på 1970-tallet, og oppfølgeren «… i nær fortid» som kom på 1980-tallet, er også fine.

Ellers viste Bengt-Ole Nordstrøm til en artikkel av Kirsti V.Solheim om demens:

Som vi alltid pleier på inspirasjonsdagene våre, var det også i år gruppearbeid. Det er gjennom dette deltakerne får best mulighet til å utveksle erfaringer, og i fellesskap prøve å finne gode løsninger i forbindelse med lesingen.

Ved gjennomgangen av gruppearbeidet etterlyste noen CD med musikk til sanger man kunne bruke ved lesestundene. Det hører en CD til Bengt-Ole Nordstrøms "Huskehåndboka". Dessuten er det laget en CD med musikk og kjente sanger, laget med tanke på dem som er født ca 1920-30. Denne kan man bestille fra GERIA, ressurssenter for demens/alderspsykiatri i Oslo. De kan kontaktes på e-post: geria@radhuset.oslo.kommune.no eller på fax: 23016156.

Vi er avhengige av forståelse fra sjefer/overordna innen helsevesenet i kommunene for at lesestunder er viktige aktiviteter for beboerne i de ulike institusjoner/boliger. Et forslag fra gruppene var å sende informasjon/invitasjon til dem også til neste inspirasjonsdag, noe vi skal huske på ved fylkesbiblioteket.


Som avslutning på dagen hadde vi fått lyrikeren Oddmund Haugen fra Vråliosen og Skien til å lese egne dikt. Han hadde også noen gode historier knytta til helse, og har skrevet "helselyrikk" i Magnar Kleivens bok: "Ikke bland doktor’n borti helsa di!"